|
1. |
|
|
|
|
Du hold hodet lavt nu
men æ ser dæ
les alt mellom linjen
som i febertåke
Alt forskyve sæ
fløtte kassevis til sides
Svaret på ka som ska til for å vinne
ligg gjømt i notata som ingen får se
Har sinnet ditt enda som aldri kan møtes
igjen?
Det blir aldri tid nok
til å finne frem
Du kave heilt aleina
i et hav av ansikt
en urolig sjø
og forbyr mæ å ro etter
Og midt oppi alt så ska veien forsvinne
vris rundt og festes og så må du gå
for å finne de endan som aldri kan møtes
igjen
Svaret på ka som ska til for å finne dæ
ligg gjemt i notata som ingen får se
Har sinnet ditt enda som aldri kan møtes
igjen?
(S.Fossheim)
|
|
2. |
|
|
|
|
Kanskje lå det nåkka meir bak de ordan
Æ ska aldri åpne døra dit
Stødig grunn å stå på, beina på jorda
Gir mæ sjøl en smule bedre tid
Æ veit ikkje kor æ ska hen
men du gjør
Ska æ bare følge drømmen din?
Solid grunnmur står igjen etter flommen
Æ e gammel eik i heftig vind
Og det ska no til å velte mæ
Æ står fjellstøtt der æ e
med hjertet overtent som en varde i
stormen
Porten åpnes med et drønn, æ e fri nu
På tide å legge sæ i femte gir
Æ har løst til å kaste bøkern i elva
sende flaskepost til neste liv
Men hos dæ finnes ikkje spor av anger
Alt fra forrige uke står i brann
Æ ser lyset tennes, andre etasje
Snur mæ, går
gjennom ild og vann
Og det ska no til å velte mæ
Alle plana, håp, forventninge
med hjertet overtent som en varde i
stormen
(S.Fossheim)
|
|
3. |
|
|
|
|
Meiningslaus interaksjon
på kvært et busstopp, på kvær stasjon
tomme ord bak pleksiglass
fremmede ansikt i høy kontrast
snakk til mæ, ingen andre
kun til mæ, om for lite håp
for store sko, en anna by
et heilt nytt inntrykk, en plass å bo
snakk til mæ, ingen andre
kun til mæ, om for mange feiltrinn
for lite tru, et anna land
en fremmed feeling, en plass å snu
Ikkje rop det, legg det fram,
som om æ høre, som om æ føle
Snakk til mæ som om æ kan
som om æ e en vanlig mann
Om høy kontrast, en anna plass
Om døve øra, om stengte døre
Om våkenetter og dårlig tid,
Om store tanka, men lite å si
(T. Bakkland)
|
|
4. |
|
|
|
|
Har sagt det mange, mange ganga før
det e ikkje alltid det du må du bør gjøre
Æ tar alltid en omvei så langt æ kan gå
Før det treff igjen som hammerslag
Før det svartne for mæ og det skye over
Rundt og rundt til æ sovne
Kor langt må æ gå?
Du har foten din i døra
og du trur det e for seint å snu
Stille, synkanes i bitterhet
Og ka e det du streve for?
Snart sett du heilt aleina, hør:
Stille, synkanes i bitterhet
Han sa han ikkje va nån menigmann
æ sku ha verva mæ da det gikk an
Æ bukke dypar enn du gjør
kor langt kan æ nå?
Varm om hjertet, og skjør som glass
en god intensjon en anna plass
Ska aldri bli det æ frykte
så langt som det går
Har foten min i døra, og du –
trur du det e for seint å snu?
Stille synkanes i bitterhet
Hør mæ synge bakom gitteret
(S.Fossheim)
|
|
5. |
|
|
|
|
Kem som sa at æ va nåkka å spare på?
Kem som ga dæ inntrykket av at æ bør tas
vare på?
Va æ dæ ville æ bare latt mæ gå
inn i skumringa og bli omringa av natta
Kem kan si kordan vi blir de vi blei til
og fortelle mæ koffør æ velg å fortsatt leite
etter svar ingen har og æ veit det
e ei sannheit æ aldri klare å finne vei til
Æ e her, men æ e ingenting
Prøve å finne nåkka å minnes før det ringe inn
Kanskje æ va nåkka da – den gang vi va små
Men du hold mæ til et ideal æ aldri blir å nå
Førr mæ sjøl har æ nølt og famla i mørket
Uten å vite om æ sku feire eller sørge
Men ut av demringa kryp levningan av
den æ va
Stramme grepet rundt om eteren og forvente svar
(G. Bendiksen)
|
|
6. |
|
|
|
|
La kortan på bordet:
«Greit, gi mæ en dag,
ska fortelle dæ alt æ veit»
Synes æ så aska lå langs allfarvei
spredt, æ flyt i en stille våg
Fremtida holdt hus et anna sted
Veit du ka? Si «dra av sted» og æ fløtte mæ
Si kor æ ska og æ reise avgårde
Æ hørte etter, det va ingenting anna enn
«Ka gjør vi nu, hvis det e for seint?»
Ja, ka gjør vi nu, hvis det e for seint?
Stoppe opp?
Veian e asfaltert nu, æ sykle mæ svett
i skyggen her
En komet som aldri blei sett
(S.Fossheim)
|
|
7. |
|
|
|
|
Under åpen himmel, stjernebilda formes
sakte, æ flyg gjennom dem
Alt e under teppet, ingenting forandres
Æ sokne til et anna hjem
Speile mæ i femti tomme, sinte blikk
Synke fort
Når motet vekkes, sovne æ igjen
Ingen klokke ringe, ingen står ved døra.
Aldri et symbol å se
Vente vi for lenge?
Gamma, flamma, snøras?
Trur du vi har tid til det?
Speile mæ i femti tomme, sinte blikk
Synke fort
Når motet vekkes, sovne æ igjen
(S.Fossheim)
|
|
8. |
|
|
|
|
-
|
|
9. |
|
|
|
|
Du telle spor som om du spør
om æ e der du va før
Se dæ rundt - gi det et sekund til
En elvebåt i varsomt driv
opp og ned igjen til evig tid
Se dæ rundt – gi det et sekund til
Æ kan se for mæ kem æ e for dæ
Spent opp, skutt avgårde med vinden
Det e ikkje meir å tenke på
Ord, få bein, og begynn å gå
Se dæ rundt, gi det et sekund til
Og steng det inn, snu dæ vekk
Lave sko, liten bekk
Æ ser mæ rundt, gi mæ et sekund til
Æ kan se for mæ kem æ e for dæ
Spent opp, skutt avgårde med vinden
(S.Fossheim)
|
|
10. |
|
|
|
|
Alt e raskt og lettvint, alle veit vel det?
Mannskap, mylder, folk
akkurat som mæ, som
bare går mæ vill
alt og ingenting, finn ei ny vinkling
her og rundt omkring
korsn kan æ snu mæ? Du vil aldri tru mæ
masse sand og grus i kvær krok
Æ går under jorda, alt avhenge av det
Alt går sakte
(T. Bakkland)
|
